Siste

Klok ugle

Høster nærmer seg og ugleputene minner meg om at nå kan jeg gjerne sette meg ned med noen bøker igjen og prøve å bli klok som en gule. En morsom dansk kveldssang sier det slik om uglen:

Oldemor ugle var hundrede år,
tænk: hundrede år.
Ingen forstår,
hvordan hun så gammel er blevet.
Bag brillernes glar hun nikker til svar:
Så længe, min ven, har jeg levet.

Test: Oskar Gyldmark
(fra Boken «De små synger»)

Putene er laget av myk baby cordfløyel. Detaljene er laget av bomull. Noe av stoffet er design stoff fra USA, resten er fra Stoff og Stil.

Gult er kult

Svigermors sengetøy og duker fra 70-tallet er særdeles kule og velegnet til barnetøy og sengetepper. Gult er forøvrig symbolet på oppstandelsen. Denne danske salmen er en av mine kjæreste danske påskesalmer.

Påskeblomst! men er det sandt:
har vi noget at betyde?
Er vor prædiken ej tant?
Kan de døde graven bryde?
Stod han op, som ordet går?
Mon hans ord igen opstår?
Springer klart af gule lagen
livet frem med påskedagen?

Påskeblomst! en dråbe stærk
drak jeg af dit gule bæger,
og som ved et underværk
den mig hæver, vederkvæger:
Hanegal og morgensang,
synes mig, af den udsprang;
vågnende jeg ser de døde
i en påske-morgenrøde.

Tekst: N. F. S. Grundtvig, 1817 og 1837
Dansk salmebok nr. 206, v. 3 og 5

Lys

La oss vandre i lyset liksom Han er lys, vandre i Guds lys.

I vintermørket blir lyset tydligere. Gud blir også tydligere på grunn av barnet vi nettopp har feiret. Han som er Verdens Lys. Jeg tenker på hvordan jeg kan velge å vandre i lyset i stedet for i mørke. Med «vintersykdommer» som popper opp, den ene etter den andre, er det fint å tenne lys og tviholde på at lyset alltid overvinner mørket.

Her er to syltetøysglass forvandlet til lysholdere ved hjelp av stoff fra et retrogardin. Hvis du ikke kan sy går det sikkert an å bruke dobbeltsidig tape.

Oransje elefant

Halloween er en blanding av to kristne tradisjoner, All Saints Day og Thanksgiving. Den første tradisjonen kommer fra Irland og vi kjenner den igjen som Allehelgen og den siste tradisjonen kommer fra USA og vi kjenner den som høsttakkefest. På bygda er det vanlig at det lokale bygdekvinnelaget pynter kirkerommet med markens grøde på en søndag i september eller oktober. På Allehelgens søndag (første søndag i november) takker vi for de menneskene som har gått foran oss. På gudstjenesten med høsttakkefest takker vi for maten som vi har høstet. I et oransje gresskar kommer begge tradisjonene til uttrykk ved at det både representerer markens grøde, men også døden dersom det er skåret ut et ansikt.

Den syngende symaskin har dilla på oransje hele året rundt. Men siden fargen dominerer mest for folk flest bare i denne uka skal dere få se en fantastisk tekstilelefant laget av retrohåndklær. Designeren er Andreas Linzner i Tyskland.
Les resten av denne siden »

Home

Den syngende symaskin lager bokstaver av herlige «nye» retrostoffer fra Cia’s Palette. HOME er et sted vi søker mer nå når det har blitt høst og vi ikke er så mye ute lenger. HOME er en selvfølge for oss, men vi må aldri glemme at det er et stort privilegium. Når småtassene er i barnehagen vet de hele dagen at de har et hjem å komme til på ettermiddagen, hvilken trygghet! Og vi voksne går på jobb med vissheten om at når arbeidsdagen er slutt så kan vi gå hjem til vår trygge base og lade bateriene. HOME er luksus!

En fin salme sier det slik:

Som når et barn kommer hjem om kvelden
og møter en vennlig favn,
slik var det for meg å komme til Gud,
jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
Det var en plass i Guds store rom,
en plass som lenge ventet meg.
Og jeg kjente: Her er jeg hjemme,
jeg vil være et barn i Guds hjem.

Tekst: Göte Strandsjö, 1967
Salmer 97, nr 55

Havet synger med

Petter Dass’ kjente salme Herre Gud, ditt dyre navn og ære har et morsomt vers som vi ikke synger så ofte. Dette verset har kommet med i Salmer ’97. Her har flere av havets mangfoldige innbyggere kommet med. Her står det at hvalen, stenbit, sei og torsk skal synge til Gud. Den syngende symaskin synger med på den sangen. Forklærne med «havets bunn» er morsomme for 1-5 åringer som mer enn gjerne vil være kjøkkenassistenter på foreldres og besteforeldres kjøkken. Stoffet er fra IKEA.

Ja, før Gud sin ære skal forlise,
før skal hav og grummen hval ham prise,
samt og tanteien
som løper leien,
stenbit og seien
og torsk og skreien og nise.

Tekst: Petter Dass, 1698
Salmer 1997, nr. 40

Roser og jasmin

Jasminen i hagen blomstrer hvit og vakker nå. I kirken er hvit festfargen som brukes til jul og bryllup. Hvit står for fest og renhet. En av de nyere bryllupssalmene har jasmin med i andre verset. Salmen «Guds godhet sang i sinnet» oppdages av flere og flere brudepar. Den passer fint som siste salme i en vielse siden det står i teksten at «to har sagt sitt ja». Den syngende symaskin tenker på at selv etter mange års ekteskap handler det om å si ja til hverandre hver eneste dag – for eksempel ved å nyte en middag sammen alene, etter at barna har lagt seg. Og bordet, det er pyntet med en stor bukett jasmin fra hagen.

Guds glede blomstrer atter
når to har sagt sitt ja.
Da fylles vi med latter,
og himmelen erglad.
Pryd, Herre, deres hager
med roser og jasmin!
Vær med dem alle dager,
gjør atter vann til vin.

Tekst: Øystein Thelle 1996, fritt etter Anette Broberg Knudsen 1988
Salmer 1997 nr. 98

Simpel vimpel

Det har blåst kraftig i dag og jeg tenker fortsatt på Pinsen og Helligånden som sammenlignes med vinden. Den fineste Pinsesalmen jeg vet er: «I all sin glans nu stråler solen». I det tredje verset står det om at «det lufter liflig under sky». I dag har den syngende symaskin har funnet frem retro sengetøy fra gjenbruksbutikker og svigermors skap og sydd vimpler som kan «vifte» og «lufte» slik det står i salmen.

Det ånder himmelsk over støvet,
det vifter hjemlig gjennom løvet,
det lufter liflig under sky.
Nu åpnes paradis på ny,
og yndig risler ved vår fot
en bekk av livets klare flod.

Tekst: N.F.S.Grundtvig
Norsk salmebok nr. 222

Slik gjør du: To stofftrekanter legges med mønstersiden mot hverandre og syes sammen langs de to langsidene. Vreng vimplene, styk dem og sy kortsiden fast i et kantebånd.

Pinse

Vi feirer Pinse. Vi feirer at disiplene fikk Den Hellige Ånd på Pinsedag. Den Hellige Ånd sammenlignes gjerne med vinden. Vi ser ikke vinden, men vi ser og kjenner dens virkning på trær og blader som beveger seg. Den syngende symaskin lager vimlper som kan henge og svaie i vinden mens den synger en pinsesalme.

Vinden ser vi ikke,
men vi merker den,
snart som stille susing,
snart som storm igjen.

Ånden ser vi ikke,
men i Åndens vind
blir vår redsel borte,
gleden strømmer inn.

Tekst: Anders Frostenson
Oversettelse: Johannes Smemo
Norsk salmebok nr. 228


Viplene er laget av voksduk slik at de kan henge ut i hagen i et tre eller på terassen.

Blader på en naken gren

Den syngende symaskin lar seg inspirere av bladene på stoffet og syr et bærenett mens hun synger 4. vers av salmen «Vi rekker våre hender frem». Vi kan ofte føle oss sårbare og synes at vi har lite å gi. Treets grener kan også se stusselige ut etter vinteren. Allikevel kommer det blader på den nakne grenen når det blir sommer. Salmen er en bønn om at vi på tross av vår utilstrekkelighet kan være med og lindre andres smerte.

La våre henders nakne tre,
få blomst og blader.
La våre liv få bære frukt,
til legedom for andres sår!

Tekst: Svein Ellingsen
Norsk salmebok, nr. 710